Spreke søstre!

I år går det 66.Birkebeinerrennet av stabelen. Og søstrene Herland skal stille til start. Karen, 26 år, går sitt andre renn mens søsteren Helene, 29 år, skal gå sitt aller første renn. Det er lørdag, og vi møter de to søstrene på Sønsthagen Gård, der de gjør seg klare til dagens skitur. Begge iført splitter nytt skiutstyr og et bredt smil om munnen.


Klare for Birken!

Vi starter intervjuet med det opplagte spørsmålet;
Hvorfor skal dere gå birkebeineren?

- Det hele begynte med at jeg fikk påmelding i julegave for to år siden. Og etter det har jeg på en måte blitt bitt av basillen. Dessuten synes jeg det er gøy å ha et mål med treningen, sier Karen.

Helene nøler litt før hun svarer at det er fordi søsteren gikk i fjor, og når Karen klarte det så skal hun også klare det.

Fikk du merket i fjor Karen?
-
Nei, men jeg gikk ikke for det heller.

Går dere for merket i år da?
- Nei, vil bare gjennomføre jeg. Hvis jeg i det hele tatt kommer meg over fjellet så skal jeg være fornøyd, sier Helene og ler.

Karen går heller ikke for merket, men hun håper på å slå tiden fra i fjor, som for øvrig var på 6 timer 22 minutter og 4 sekunder.

Hvor lang tid regner dere med å bruke over fjellet?
- Kommer helt an på vær og føre, rundt seks timer kanskje?

Da vi spør om det ligger mye trening bak, forteller Helene og Karen oss at de ikke har fått trent så mye som de hadde håpet på, men at de har trent et par ganger i uka og hver helg.

Hva motiverer dere?
- Det som motivere meg er det å kunne vinne over seg selv. Yte mer enn jeg hadde trodd var mulig. Helene nikker enig. Også føles det så godt etterpå!, sier Karen.

Alle vet jo at det er et krav å ha sekk med seg over fjellet, så vi lurte selvfølgelig på hva de har i sekken:
- Hmm.. skal vi se.. vi har matpakke, drikke, ekstra tøy og ski smørning.

Har dere planer om å gå flere ganger?
- Hvis vi overlever denne gangen så, sier de lattermildt.

Kommer dere til å legge opp en taktikk på hvordan dere skal gå?
- Vi skal ikke åpne for hardt, og vi skal prøve å holde et jevnt tempo hele veien.

Karen forteller oss at fjorårets tur var nokså tøff. Hun gikk tom for krefter mot slutten og fikk flere store gnagsår på grunn av dårlig utstyr. Derfor har de begge investert i splitter nytt utstyr til årets renn.

De har også brukt en del cash på behandling av ski og påmelding. Men de er enige begge to om at birkebeiner’n er verdt det.

Vi ønsker dem en god tur og ser fram til selve rennet.

 


| Forside | Redaksjonen | Historie | Renn-info | Før start |
| Årets renn | Lokalstoff | Resultater | Annonsere | E-post |