 |
 |
|
|
|
Johan Østvang (77) er den som deltar i Birkebeinerrennet i år som har flest merker. I år deltar han for 54. gang, og håper på sitt 54. merke. Første gangen han deltok var i 1951, da var han 22 år gammel. - Det var en tøff tur. Overraskende hardt, jeg sprakk totalt på Dølfjellet.
Grunnen til at Johan meldte seg på Birken første gangen var at han var veldig glad i å gå på ski. – Har arrangementet forandret seg mye siden da? - Ja det er noe helt annet i dag. Han tror han skal ha en sjanse til å få merke i år også hvis alt går som før. I sekken pleier Johan å ha klær, drikke, smørning, mat og regulerer vekta med en banan eller noe sånt. Han går ikke og bærer sand og stein, som mange gjør. På spørsmål om han har tenkt til å delta flere ganger er svaret: - Ja tanken er der. Skulle jo hatt flest merker selvfølgelig, men det er jo litt vanskelig å bestemme seg i min alder, det skjer så mangt. Men jeg tror nok jeg kommer til å prøve hvis det går bra i år. Så det blir nok en tur til neste år også kan jeg tenke meg. Johan syns Rena er et helt topp sted. Han har jo gått i mål der en del ganger da Birkebeinerløypa gikk fra Lillehammer til Rena. Han har også tidligere jobbet i et bensinfilma så han bodde mye på Trudvang hotell i Rena sentrum. På kveldene pleide han å gå en skitur opp til Skramstassætra. I tillegg til at Johan har deltatt i Birkebeinerrennet 53 ganger har han også syklet Birkebeinerrittet 12 ganger og fått merket 11 ganger. Den gangen han ikke fikk merke kjørte han av veien og ble fraktet med sjukebil ned. - Hva syns du om løypa fra Rena til Lillehammer? - Den er bra den, men tung. Rena ligger litt lavere enn Lillehammer. Så det sier seg selv at det er tungt. Så det var vel egentlig bedre da løypa gikk fra Lillehammer til Rena. Johan har ingen spesiell måte å legge opp løpet på, - Bare gå det jeg orker hele tiden, det er det som er taktikken. Det er lett å gå ut litt for hardt når man er ivrig. Johan føler at han blir godt mottatt i Lillehammer som birkebeiner. - Vi har innkomst på Birkebeineren skistadion. Og det er jo helt topp det! Det er en flott stadion, og så må vi ta bussen ned til Håkonshallen. Der foregår det premieutdeling og matservering. Vi får et varmt måltid nå da, gratis. Det gjorde man ikke før. Føre Johan liker best er tåke, for da ser man ikke de lange strekningene man skal gå, men det er egentlig det samme hvordan føre er på selve renndagen. – Skia i dag går så fort så. Det var verre før i tida når vi hadde digre treplanker. Det tøffeste med Birkebeinerrennet syns Johan er å komme seg tidlig nok til starten. Han må stå opp halv fire for å komme seg ned til bussen i sentrum som går halv fem. Det er helt OK for han å være av de første som begynner å gå, for da blir det ikke så mye forbipasseringer og sånt. Å gå Birkebeinerrennet er på en måte blitt en vane for Johan. - Jeg tror ikke jeg hadde klart og stått og sett på. Han har vært pensjonist i 12-13 år, så derfor får han også veldig god tid hver dag hvis han vil. - Men jeg kan jo ikke overtrene meg heller da. Vi ønsker Johan Østvang god tur over fjellet og lykke til!
|
|
|
|
