 |
 |
|
|
|
Ellen Dieset har akkurat fylt 16 år, og skal debutere i Birkebeinerrennet. Hun forteller her om sine forberedelser, og forteller hvordan hun opplever det å gjøre noe så nytt og krevende.
Ellen har prøvd å forberede seg til rennet ved å gå masse på ski. Hun har bare brukt ski som treningsmetode, og målet hennes har vært å trene tre ganger i uka. Noen ganger har hun klart det, noen ganger har hun klart flere ganger, og noen ganger har det ikke gått. Ellen sier og at det har vært en kjedelig prosess, og hun får så dårlig samvittighet når hun ikke får trent. Ellen gruer seg masse. Hun gruer seg så fælt at hun angrer litt på at hun meldte seg på. Stille til start kommer hun definitivt til å gjøre uansett. Det er først nå hun begynner å innse hvor fælt dette kommer til å bli, og hun gruer seg så fælt at hun ikke tror hun kommer til å få noe søvn den siste natta. Ellen påstår at hun ikke har trent nok, og dessuten er det meldt veldig mildt vær til helga, og dette gjør at hun gruer seg enda mer. Det hun gleder seg til er å skryte av det. Hvis Ellen kommer til mål, kommer hun så klart til å skryte av det, gliser hun. Selv om hun gruer seg som en gærning er det jo noe hun gleder seg til. Ellen sier at hun har lest i birkebeineravisen at det skulle være satsing på kultur langs løypa i år, og det gleder hun seg til. Mest håper hun det skal være litt dans eller noe lignende. Det blir nok litt motiverende tror hun. Aller mest gleder Ellen seg til å komme i mål, men matstasjonene er motivasjonen hennes for å komme seg helt til mål. Der skal hun ta noen gode pauser har hun tenkt. Jenta fra Deset tror det blir hardest fra Kvarstaddammen og opp til Midtfjellet, for hun har hørt at det er den bratteste strekningen. Allikevel, Ellen skal ikke bryte. Målet hennes er å fullføre, selv om hun har regnet ut at det vil ta omtrent åtte timer. Hun har litt forhåpninger om å klare det på seks-sju timer da. Ellen har en avtale om å ta følge med søsteren sin, og venninnen hennes. De trente litt i løypa i helga, og de legger opp løpet slik at de begynner rolig. I hvert fall opp til Skramstadsætra. Etter det blir det nok bare å finne et jevnt tempo tror hun. Klarer hun hele turen skal hun hyle ”JIPPII!” når hun kommer i mål. Hvis hun fortsatt går i følge med turvennene sine skal hun legge inn en spurt mot de også. Ellen skal ned på sporten og kjøpe seg Birkebeinersekk i dag. I den skal hun legge varme klær, masse vann, masse sjokolade og litt annen mat. Til frokost trenger hun sin daglige dose med Nugatti, men hun skal nok spise litt havregrøt og. Ellen husket ikke lenger grunnen til at hun meldte seg på, men hun liker jo å være ute, trene og gå på ski. Det er et klart at det hjelper mye at Ellen blir den første i klassen til å gå Birkebeinerrennet. Mer usikker er hun på om hun kommer til å gjøre det igjen. Hun har en fetter som har lyst til å gå med henne neste år, men det er hun nødt til å vurdere. Går det dårlig til helgen gjør hun det nok ikke igjen. Søndagen skal ikke Ellen gjøre noen ting, eller lekser er det jo alltid. Vi ønsker Ellen lykke til! |
|
|
|
